Kongen overtar Abildsø gård
Etter reformasjonen ble også Abildsø, som de fleste gårdene i Aker, overtatt av Kronen.Thomas Bugge er det første navnet som kan knyttes til gården. Christianias første lege, dr. Peder Alfsen, bygslet senere gården. Gjennom et bytte fikk hollenderen Selio Marselis gården av Kongen i 1651. Marselis benyttet Abildsø og nabogården Haslefet til hestehold. Slik ble disse to gårdene knyttet sammen. Hestene skulle brukes til drift på Eidsvoll Verk. Selius Marselis ble generalpostmester i Norge og senere oberbergamtsråd. Sammen med sin bror Gabriel drev han handel og de ble begge store eiendomsbesittere. Brødrenes forretninger ble gransket, og det viste seg at de hadde bedratt Kronen. Noe rettslig etterspill ble det aldri.

Gården kommer i private hender
Knut Frandsen overtok gården i 1663 og var den første som fikk skjøte. Eiendommen omfattet fra da også formelt Haslefet.

Abildsø gård blir en læringsarena
I 1686 blir det første skolebygget oppført på eiendommen av oberstløytnant Mathiesen. Dette er første skritt på veien mot at begrepet læring blir uløselig knyttet til Abildsø gård.

Offiserene inntar gården
Via rittmester Henrik August v. Brockdorff knyttes Langerud til Abildsø gård. Generalmajor Peter Jacob Wilster kjøpte gårdene i 1689. Det sies at vår berømte sjøhelt Peter Wessel Tordenskiold skal ha svingt seg i dansen under en stor fest på begynnelsen av 1700-tallet. Wilster var en høyt ansett yrkesmilitær som eide Abildsø til 1720. Fra 1712-16 var Fredrikstad festning under hans ledelse, og i Kristiania i 1716 bidro hans kommando sterkt til at svenskene under Karl den 12. ledelse måtte trekke seg tilbake. Han flyttet til Hamburg etter at han pensjonerte seg som yrkesoffiser.
En annen offiser - oberst Michael Sundt kjøpte så gården. Sundt eide også Rustad gård sydvest for Østensjøvannet. Han ble senere generalløytnant i hæren og ble adlet av kong Kristian den 6. I 1727 flyttet han til Evje ved Moss, etter å ha solgt gården til Michaels brorsønn og svigersønn Michael Jansen Sundt. Anne Margrethe Sundt og Michael fikk tre barn sammen. Barna døde i meget ung alder, og da mannen også døde, ble gården lagt ut for salg. En rik trelasthandler fra Kristiania, Christen Brochmann ble den heldige kjøper, og han og hans etterkommere satte sitt preg på Abildsø i hele 75 år. I 1780 overtok Christen Brochmanns eldste sønn Didrik Hegermann Brochmann gårdenc og drev den til 1825. Under hans eie, i 1795, ble dagens hovedbygning reist i Louis Seize-stil. Emil Ferdinand von Trepka kjøpte Abildsø av Brochmanns.

Løkkens verk – Orkla – forbindelsen til Abildsø gård i dag
30-årskrigen i mellom-Europa førte til at flere hundre tyske bergmannsfamilier utvandret, blant annet til Norge. De tok med seg sin bergmannskultur og satte preg på gruvedistriktene de kom til. Det var betydelig produksjon av kobber og jern i Sverige og England, men lite i Norge. Dette skyldtes både at denne type utvinning krevde store og kostbare investeringer og at grunneierne, ofte bønder, var skeptiske til utvinning. Kong Christian IV gav opp å gjøre sitt dansk-norske rike selvforsynt med metaller. Sølvfunnet i Sandsvær, senere Kongsberg Sølvverk vakte igjen interessen for bergverk i 1620-årene.
I 1656 fikk Nikolaus Paulssøn og hans svigerfar, legen og juristen Peder Alfssøn, tillatelse av kongen og tilståtte privilegier av Oberbergamtet til å starte opp bergverksdrift i Løkken verk i Trondheim. For å finansiere driften tok de kontakt med den nederlandske storkjøpmannen Selius Marselis som ønsket å delta. Etter intens dragkamp mellom ulike interesser, blant annet med kongen sterkt involvert, ble "Participantsskapet" etablert i oktober 1656. Dr. Peder Alfssøn og Nikolaus Paulssøn med 4/8, Selius Marselis med 1/8 og hans sønn Gabriel med 1/8 del. De andre deltagerne var Johan Krefting, Peder Vibe og Eric Krag. Paulssøn og Alfssøns 4/8 del ble finansiert av Selius Marselis. Som kjent er Løkken verk en av forløperne til dagens Orkla, et av Norges største børsnoterte konsern.
Her er noen milepæler i historien fra Løkken Verk til Orkla (kilde www.orkla.no):
Kopperkisgruvevirksomheten på Løkken Verk startes opp i 1654.
Norske borgere trer inn som hovedinteressenter i 1705.
Den siste kongelig utnevnte direktør på Løkken Verk, Hans Rasmussen Müller, dør i 1760.
Den siste kobbermalmen blir smeltet i 1845, overgang til svovelkis og ny drift i 1851.
I 1898 starter Christian Thams planleggingen av gruvedrift i industriell skala. Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab stiftes for å bygge jernbane fra gruven til havnen.
Orkla Grube-Aktiebolag stiftes i 1904 for å videreføre driften av kisgruvene på Løkken Verk. Chr. Thams blir adm. dir.
I 1908 åpner H.M. Kong Haakon Thamshavnbanen, Norges første elektriske jernbane. Marcus Wallenberg sr. fra den svenske finansfamilien Wallenberg blir styreformann Orkla blir et børsnotert selskap i 1929.

Wetlesenepoken - en svært viktig tid for Abildsø Gård

Det var i "Wetlesen-perioden" at Abildsø Gård ble utviklet som læringsarena.
I løpet av de 20 årene skolen holdt til på Abildsø, ble 170 elever uteksaminert., av totalt 208 elever som ble tatt opp ved skolen.

Jørgen von Senden Wetlesen ble født på Hornæs i Skjeberg 9. mars 1787. En periode drev og eide han Solberg gård i Borre. I 1811 giftet han seg med Marie Elisabeth Glad, datter av rittmester Fredrik Glad som eide Grefsen gård. Sønnen Fredrik ble født i Kristiania 17. september 1825.
8.november 1845 kjøpte Jørgen Wetlesen Abildsø gård. Hagen og åkerdriften var forsømt på gården. Wetlesen kom fra Linderud gård der han var bestyrer. Med tanke på landbruket var dette rett tid. De harde årene etter 1814 var over. Landets økonomi gikk den rette veien, og det lå i luften at landbruket også fikk nyte godt av dette. Landbruksskolen på Sem utdannet dyktige agronomer, men hadde liten kapasitet. Økte teoretiske kunnskaper var nødvendig for å drive en gård godt. Sterke interesser kom derfor i gang for å få startet flere landbruksskoler, og Stortinget vedtok å bevilge 2 400 spesiedaler årlig fra 1842 for å få opprettet åkerbruksseminarer. Akershus amt søkte om støtte, fikk det og besluttet å innhente anbud fra interesserte gårdbrukere. Amtets komité besluttet å tegne kontrakt med Jørgen Wetlesen på Abildsø.
Slik havnet landets andre landbruksskole på Abildsø.
Allerede i januar hadde Jørgen tatt opp 10 privatelever og på høsten startet skolen for fullt med 11 elever. Dyktige og praktiske Wetlesen ønsket å drive skolen på en forsvarlig måte. Med sine 1600 mål innmark var det neppe mange gårder i Aker som overgikk Abildsø. Men hage og jordveier var forsømt, og det ville koste mye å få gården på fote igjen. Jørgen Wetlesen hadde god hjelp av sine sønner, Fredrik og Niels. På denne tiden hadde det naturlig nok vært vanskelig å skaffe seg landbruksutdanning. Fredrik og Niels hadde imidlertid annen skolegang, examen artium. I tillegg hadde de bakgrunn i mekanikk og naturvitenskapelige studier. I tillegg til praktiske fag, fikk elevene ved landbruksskolen undervisning i husdyrlære, agronomi, norsk, mekanikk, regning, geometi, naturfag og kjemi.
Fra 1847 overtok sønnene driften av hele skolen. Samarbeidsforholdene utad bedret seg raskt og de forbedret ytterligere den praktiske undervisningen. Fredrik hadde hovedansvaret for denne delen av skolegangen ved siden av driften av gården. Niels tok grepet om den teoretiske undervisningen. Han ble meget respektert som en usedvanlig pedagog. Han ble bl. a. leder av Aker Sogneselskap, en organisasjon der de store godseierne i Aker satt. Skolens anseelse ble etter hvert betydelig. Flere og flere søkte om plass, og i 1857 ble 19 elever tatt inn. Først og fremst søkte man å utdanne bondegutter. Kursene var toårige. Undervisningsplanen hadde som formål å utdanne "kristelige og dyktige avlskarle og vordene husfedre".
Gården ble etter hvert utstyrt med nye og moderne bygninger. Elevene fikk være med på bygningsarbeidene og fikk gode kunnskaper om moderne driftsbygninger. Med ulike effektiviseringstiltak ble det gode driftsresultater. Mye av den mest interessante utviklingen foregikk i forbindelse med husdyra. Det var stor interessen for den norske ferasen, og man lyktes godt med å foredle den. Melkeproduksjonen gikk i været. Elevene var med i det meste av arbeidet i fjøs og stell fra forebyggende arbeid til teori. Derfor var de gode bidragsytere til framskrittet i husdyrbruket hos brødrene Wetlesen. Etter ønske fra elevene ble også teoriundervisningen på skolen styrket.
I 1860-årene begynte flere å snakke om at amtets landbruksskole burde flyttes. Abildsø lå for nær Kristiania, mente noen. Wetlesens syntes tvert i mot at dette var en fordel. Amtstinget nedsatte i 1862 en komité for å se på saken. Flere hadde et sterkt ønske om å plassere landbruksskolen på Romerike.

Niels Wetlesen døde i 1863, bare 42 år gammel. Dette var et stort tap, både for familien og landbruksskolen. Komitéen arbeidet med flyttetankene og de annonserte at de ønsket en ny landbruksskole. Blant de 17 nye søkerne falt valget på Klykken gård i Ullensaker. Året etter flyttet landbrukskolens ti elever til Romerike. I løpet av de 20 årene skolen holdt til på Abildsø, ble 170 elever uteksaminert derfra. 208 elever hadde blitt tatt opp på skolen. Flere som hadde tatt eksamen på gården ved Østensjøvannet, havnet i ledende stillinger i ulike kommuner.

Fredrik og Minna Wetlesen
Niels Wetlesen var død, og landbruksskolen hadde blitt flyttet. De hadde mer enn nok med driften av gården. Abildsø var blitt en av de største gårdene i Aker og her satt nå Fredrik og hans kone Minna. De var glødende opptatt av opplæring av ungdom. Minna tenkte på å utnytte sine krefter for å utdanne unge kvinner. Hun var en aktivt medspiller. På mange måter trakk hun elevene inn i familien, hun var som en mor for dem og som skapt for skolens målsetting. Minna Wetlesen viste sine uomstvistelige lederegenskaper. Hennes evne til å strukturere arbeidet la grunnlaget for en imponerende orden ved skolen. Det gode og stabile humør og den enorme arbeidsgleden hun var i besittelse av, smittet over på alle hjelpere og elever. Det var en vanskelig tid i Norge. At skoen i det hele tatt kom i gang og greidde å holde de gående, skyldes først og fremst Minnas eminente lederegenskaper og arbeidsevne. Det måtte en personlighet som Minna Wetlesen, for å holde hjulene i gang på husholdningsskolen. Hun var som en mor for elevene, og talte deres sak når det var nødvendig. "Bønn og arbeid" var valgspråket hun levde etter. Hennes evne til å ta seg av andre, bry seg om medmenneskene gjorde at arbeidet på skolen gikk med liv og lyst. Hun var den fødte pedagog, la vekt på elevenes gode sider og styrket dem i troen på seg selv. Resultatet var at alle gjorde arbeidet sitt på skolen med positiv innstilling, grundighet og interesse. Minnas evne til å bry seg om andre og den energien og viljen hun hadde til å få gjennomført det meste, smittet over på alle. Hun skal ha vært gnistrende dyktig til å undervise, hun hadde en egen evne til å motivere og "tenne" andre på en god sak. Gjennom det hun oppnådde på Abildsø, så hun hvilken enorm betydning som husholdningsskolen hadde for de unge jentene som var elever. Hun skrev derfor til Søren Jaabæk på Stortinget i et forsøk på å få opprettet flere skoler utover landet. Han var meget interessert i undervisning på denne tiden. Jaabæk svarte at Minna førte en glimrende penn, «men tiden var nok ennu ikke inne til at det kunne gjøres noget for kvinderne...»

Nyere historie
Etter Minna Wetlesens død solgte barna gården i 1891 til svensken Karl Gustafson og kona Margrethe Abelsen fra Larvik. Gustafson var et arbeidsjern av de sjeldne, fikk gården på fote og satset først og fremst på melkeproduksjon. I år 1900 hadde rundt femten mennesker sitt hjem på gården, med Gustafsons og deres fem barn. De hadde gårdsgutt, en sveiser, en melkekjører, ei kokke, en barnepike og en kvegrøkter. Margrethe fødte seks barn. Den førstefødte, Gustaf Adolf Gustafson, overtok gården etter Karl. Etter at han avsluttet studiene ved Sem landbruksskole i 1904, dro han til Amerika og utdannet seg videre til landbruksingeniør. Tilbake på Abildsø la han om gårdsdriften, fikk lagt inn vann i hovedhuset og bygget en ny, gigantisk låve som la grunnlaget for høyproduksjon i stor stil. Låven var bygd etter amerikanske idéer. Uthuset som fortsatt står, ga plass til kyr og hester til eget bruk. Hans kone Sigrid Holtan Gustafson kom fra Åsgårdsstrand. Hun omtales som en av kvinnene på broen på ikke ukjente Edvard Munchs maleri. Hun deltok meget aktivt på lokalplanet og var en drivende kraft i tilsynsutvalget på Abildsø skole og forstanderskapet ved Nordstrand Høyere skole.
Hennes mann styrte økonomien dårlig. Det endte med at hun måtte ta komandoen i den økonomiske styringen på en slik måte at hun refinansierte det hele. Fra 1926 satt hun som den formelle eier av gården. Etter andre verdenskrig ble de kommunale myndigheter svært interessert i å kjøpe gården. Oslo og Aker kommune ble slått sammen, og man så til stadighet etter tomter for å løse den store bolignøden i Oslogryta. Gustafsons var i mot å selge, men måtte godta en ekspropriasjon av 240 mål et godt stykke nord for hovedbølet. Den tidligere jordbruksbygda ble lagt under asfalt og betong. Derfor flyttet mange av gårdbrukerne. På den annen side ga dette grunnlaget for mange moderne nye hjem. Folk som hadde vokst opp i sosial nød, fikk endelig et anstendig liv. Oslo vokste til en moderne storby.

Etterkommerne til Gustafson tok navnet Abildsø. (Stein Abildsø var flyver under siste krig. Hans innsats var storartet. Fra base på Island var han med i eskortetjeneste for konvoiene til de allierte. )